Etter hvert som virksomheter går over til elektriske kjøretøy (EV), møter de en betydelig utfordring: å sikre tilstrekkelig kapasitet i strømforsyningen til lading. Dette er særlig komplekst for tunge kjøretøy, der hurtigladning kan legge stor press på eksisterende kraftinfrastruktur.
Overgangen til elektriske kjøretøy akselererer, drevet frem av offentlige insentiver og reguleringer. I enkelte byområder er fossildrevne kjøretøy underlagt restriksjoner, noe som gjør EV-overgangen enda mer kritisk. Men med det voksende behovet for elbiler følger et tilsvarende behov for ladeinfrastruktur — særlig for tunge kjøretøy.
Å lade store elektriske kjøretøy mens de laster eller losser ved distribusjonssentre kan virke ideelt, men det belaster ofte eiendommens strømforsyning betydelig. Å øke tilførselskapasiteten kan bli uforholdsmessig kostbart, og mange virksomheter sliter med å henge med.
I motsetning til tradisjonelle forbrenningsmotorer, som kan tankes raskt på en hvilken som helst bensinstasjon, møter tunge elektriske kjøretøy større hindringer. Hurtiglading av disse kjøretøyene kan kreve opptil 350 kW effekt, noe som stiller betydelige krav til det lokale strømnettet. Dette er særlig utfordrende i områder som allerede opererer nær maksimal nettkapasitet, som industriområder og viktige veiknutepunkter.
Tradisjonelt innebar utvidelse av nettet bygging av mer infrastruktur. Men med moderne teknologi finnes det en smartere måte å møte det voksende energibehovet på: energilagringssystemer (ESS). Ved å lagre energi i perioder med lavt forbruk kan virksomheter bruke denne lagrede kraften til å dekke behovet i topplasttimer — og dermed redusere nettbelastningen og unngå kostbare oppgraderinger.
I industrielle omgivelser kan energi lagres i batterier over natten, klar til å brukes når tunge kjøretøy skal lades. Dette gjør det mulig for virksomheter å planlegge laderutiner og unngå kø ved laderen, noe som maksimerer effektiviteten.
Å utvikle nettet for å håndtere lading av tunge kjøretøy er kostbart, og regningen havner gjerne hos den som ber om oppgraderingen. For utvidelser av dette omfanget er det imidlertid sannsynlig at samfunnet må bidra for å unngå at elektrifiseringen stopper opp.
Den mest kostnadseffektive måten å øke nettkapasiteten på er gjennom energibuffering. Energilagring gjør det mulig for virksomheter å møte ladebehovet til en lavere kostnad, og gir i tillegg mulighet til å delta i balanseringsmarkeder i perioder med lavt forbruk. Denne tilnærmingen reduserer behovet for omfattende nettutbygging og styrker samtidig driftsfleksibiliteten.
For virksomheter med høyt energiforbruk er solcelleanlegg (PV) en utmerket måte å redusere strømkostnadene på. Selv om eksport av energi til nettet kan gi inntekter, er det ofte mer lønnsomt å bruke solstrømmen til å dekke eget forbruk.
Siden tidspunktet for kjøretøylading er uforutsigbart, er det krevende å dimensjonere et solcelleanlegg til å dekke dette behovet uten at overskuddsenergi eksporteres. Men ved å kombinere solcellepaneler med energilagring kan virksomheter lagre overskuddsstrøm og frigjøre den ved behov — noe som øker selvforsyningsgraden og styrker leveringskapasiteten.
Hos TGN Energy spesialiserer vi oss på smarte energiløsninger som hjelper virksomheter med å håndtere utfordringene knyttet til kjøretøylading. Våre energilagringssystemer, integrasjon av solenergi og intelligente energistyringverktøy sikrer at virksomheter kan bygge ut EV-infrastrukturen sin uten behov for kostbare nettoppgraderinger.
Share this on social media
Take the first step towards a more efficient and sustainable energy management system for your business.
